Midtnorsk strikkefestival – LEV LANGSOMT

In Alle, Garn, Strikking by vestavindostavind2 Comments

Denne helgen tok vi begge turen til Midtnorsk strikkefestival i Orkanger. Vestavind  fløy fra Bergen i et relativt heftig vær med turbulens og kraftig vind. Østavind derimot la ut på en lang kjøretur langs vakre Mjøsa, oppover Østerdalen, over Kvikne og inn i Orklaføret gjennom Rennebu og Meldal. Turen var preget av deilig vær, høstfarger og stadig skiftende landskap. Sist, men ikke minst, var det jorder på jorder med sauer eller «brekende ullgensere» som vi pleier å kalle det.

Midtnorsk strikkefestival fristet oss i år med foredrag, masse spennende workshoper og garnmarked. Spesilt gledet vi oss til foredrag med Pia Kammerborn, en svensk kunstner, poet, fotograf og strikkedesigner. Hun og mannen bor på Gotland og jobber med ulike kunst- og billedprosjekter. Prosjektet «Kammerbornia” startet som et kunstprosjekt etter en krevende periode i deres liv. Opplevelsen av skjønnheten i livet, og ønske om å inspirere folk til å oppdage magien i hverdagen var noe av drivkraften bak prosjektet deres prosjekt. Det er ofte i de minste og enkleste tingene vi finner de største gledene. Gleden over å drikke kaffe med med en nær venn eller strikke et par varme og vakre sokker til noen du er glad i, har en viktig verdi. Kammebornia ble skapt ut fra ønske om en varm og hyggelig verden der det er plass til alle!

Denne helgen holdt Pia Kammerborn foredrag om «Strikking som terapi» Foran en strikkende forsamling av forventningsfulle damer, tok hun oss med på en vidunderlig reise i sitt eget liv. Raust fortalte hun om sine utfordringer og hvordan det å skifte fokus ble starten på noe godt.

”Vet ni att stickning sänker pulsen och minskar blodtrycket? Att stickning kan lindra symptom av ångest, stress och depression? När man stickar kan man öva upp sina minnesfunktioner, träna hjärnan och bli bättre på att fokusera. Förutom att det är så himla roligt så får jag varma och vackra kläder att bära eller ge bort. Jag har dessutom hittat fantastiska vänner genom stickningen. Ja, jag har ju faktiskt byggt om livet runt ull trådarna”

Tanker og ord som kjentest ut som manna fra himmelen! Dette foredraget var virkelig stimulerende og kjenslenært. Et budskap virkelig verdt å ta tak i.

Selve festivalen var sentrert rundt Bårdshaug Herregård som nå drives av søskenparet Magnus og Gunvor Müller Lysholm. De er tredje generasjons vertskap ved Bårdshaug Herregård og har vokst opp med mor og far i hotelldriften. Begge har nå flyttet tilbake for å overta driften av hotellet.

På Bårdshaug Herregård er de opptatt av å bidra til et bedre og mer bærekraftig miljø. For oss, som gjestet Midtnorsk strikkefestival, var dette et fantastisk knutepunkt for informasjon, mat og sosialt samvær.

Lørdag kveld deltok vi på festivalens festmiddag. Det var virkelig et hyggelig arrangement! Vi ble servert en to-retters middag som virkelig smakte deilig. I tillegg var vi utrulig heldig med de vi kom i prat med. Rundt bordet satt et knippe med fargerike damer fra midten av tyve årene opp til femtiårsalderen. Vi var tre deltakere og tre som var involvert i selve arrangementet.

Rett overfor oss satt en nesten stemmeløse, men allikevel engasjert ung dame. Det viste seg at hun, Turid Støa Bergmann, var en av arrangørene. En lokale ”kunnskapsminister” godt kjent for de fleste innen strikkemiljøet i Trøndelag.. Hun er blant annet et aktivt medlem i koftegruppa og designer egne klær.  Dermed fikk vi spennende innblikk i mye av det som var verdt å vite som vi ikke hadde fått med oss! Så imponerende at enkeltpersoner legger ned masse energi for at alle skal trives på en slik festival. Etter tre år med festivaljobbing fortalte hun at det nå blir et års pause for Midtnorsk strikkefestival, men de kommer styrket tilbake i 2020.

En raus og engasjert Kirsti-Synnøve Suongirfanget fanget fort interessen vår. Hun er opprinnelig fra Hamarøy i Nordland med røtter helt tilbake til reindriftssamer som kom flyttet fra Sverige på 1850-tallet. Hun bor nå i Tana, der hun sammen med sin samiske mann driver med jordbruk. Hun hadde med seg vakre samiske votter fra Tanadalen som ble utstilt i lokalene til Orkanger kunstforening. Hun bidro også med sin kunnskap på workshopen hun holdt og ellers rundt på festivalen i samtale med oss gjestene.

Suongir har strikket hele livet, men det gikk lenge før hun våget seg på vottene svigermora strikket. Hun startet etterhvert med å samle mønstrene, noe som utviklet seg til en stor hobby. Så begynte hun å strikke samevotter. I 2017 ga hun ut boka «Samevotter fra Tanadalen».  Med denne boken ønsket hun å hedre alle de damene i Tanadalen som villig har delt sine vottemønstre med henne, og bidratt med å samle dem. Slik at de kan bevares og bli tatt i bruk av nye strikkeglade generasjoner.

   

Å samles rundt god mat og dele tanker, opplevelser og erfaringer knyttet til håndarbeids tradisjoner med et fargerikt felleskap av likesinnede kvinner var virkelig en gave denne kvelden!

Søndag var det duket for Garnmarked i det gamle Damphuset. Damphuset ble bygd i 1893 og var først drevet som sagbruk- og trelastforretning. Senere har huset blitt brukt som buss verksted og andre industrielle virksomheter. I 2010 kjøpe familiebedriften “Pearl 2opp” dette huset med mål om å få ryddet og pusset opp slik at den vakre og historierike bygningen igjen kunne brukes. Definitivt en flott bygning der de hadde klart å beholde husets opprinnelige fasade. Interiøret bar preg av husets historie. Da vi kom dit var det et godt utvalg med spennende salgsboder. Vi brukte litt ekstra tid hos tre stykker som vekket vårt interesse.

          

Først må vi nevne Ulltøsene som består av Marit Dørum, hjernen bak Marit’s Garnkaos og Lise Engdal. Både Marit og Lise er født og oppvokst i fjellbygda Oppdal. De har hendene fulle med nettbutikk der de selger deilig håndfarget garn, strikkevesker, sokkeflak og tilbehør. I tillegg driver de podcasten Marit’s Garnkaos, som vi begge følger med på. Vi hadde faktisk planlagt kjøp av garn fra Ulltøsene og valget falt på «Attiattkomme» som nok blir en av to tråder Østavind skal strikke mellomtrøya med.

Med lekkert garn i posen ble vi dradd mot «Knitography». Dette er et opplærings- og historiefortellende prosjekt. Fokus er å presentere historie, geografi og tradisjonell strikkekunst og ull fra Trøndelags-regionen. Historiefortelleren Patricia er designeren bak de håndlagde Selbuvott- og Selbusokk-blokkere som er laget av tre på hennes lille gård.Ved siden av dette driver Patricia med naturfarging av garn. Hun benytter lokale planter, fjellvann og ren norsk ull. Det må sies at Patricia er en flott kvinne som virkelig er engasjert i det hun driver med. Tre hesper med håndfarget garn ble kjøpt, og hun kunne fortelle at hespene var finull fra Rauma farget med barken fra Blåtre som vokser i Dallas i Texas USA. Vakkert lyst lilla garn krøp ned i posen sammen med hespene fra Ulltøsene.

Mens jeg, Østavind, stod og pratet med Patricia ble Vestavind trukket mot boden til Arctic Yarns. Emilie, grunnlegger og dykker, har spesialisert seg på håndfarging av norsk ull. Planen til Vestavind var nok ikke å kjøpe garn, men etter en lang og koselig samtale kom Vestavind tuslende tilbake med to flotte hesper. Det var nemlig umulig å motstå fristelsen og valget falt på «I wish I was a punkrocker» farget på Hillesvåg Sølje. Det var utrolig vakker!

Siste stedet vi tok en litt lengre stopp var ved boden til Gunn Elin Follan. Hun driver Holum gård sammen med sin mann. Holum Gård ligger vakkert til i Meldal Kommune. Der driver de med sau som hovednæringDe har i hovedsak gammelnorsk spæl sau og noen Grå Trøndersau og Kvit spælsau. Sauene klippes 2 gang i året, men det er bare høstulla som blir brukt til garn. Garnet blir spunnet på Selbu spinneri. Her ble det kjøpt inn noe garn til votter og en hespe Vestavind skal sende videre på «Fibershare».

    

Glade forlot vi begge Damphuset med noe flotte «garnskatter» i posene. Det nærmet seg raskt avreise, så vi benyttet anledningen til en kaffekopp på Bårdshaug Herregård. To damer slo seg ned og kunne fortelle at de var på vei tilbake til Setesdal. Strikkefestivaler samler altså kvinner fra mange kanter av landet. For oss har dette vært utrolig givende og vi har fått kjenne litt på «kvinnekraften” som ligger i det å drive med et håndverk.

Dette handler nemlig om mere en bare å strikke!

Følg oss på sosiale medier!

Instagram

@vestavindostavind

Vestavind

Østavind

Bruk #følgvinden så ser vi hva du strikker på! Det syntes vi er veldig hyggelig.

Facebook

Vi setter pris på om du gir oss en like på Facebook.

Ravelry

Vestavind

Østavind

Nettbutikk

Nettbutikken vår finner du her.

Blogglistenhits

Comments

    1. Author

      Tusen takk for koselige tilbakemeldinger fra to som virkelig hadde en flott helg ❤

Leave a Reply